Hvordan kan kunstig intelligens bidra til innovativ utdanning?

NTNUs campusprosjekt er nå i gang for alvor og universitetet må tenke hardt på hva slags universitet vi skal være i fremtiden. Samling av NTNUs fagmiljøer gir kortere avstander, men hvordan skal vi øke tverrfagligheten i utdanningene? Jeg har latt meg inspirere av Stanfords campusprosjekt (http://www.stanford2025.com) og tenkt på hvordan algoritmer kan bidra til bedre utdanning ved NTNU.

For det første algoritmer og kunstig intelligens er to sider av samme sak. På  Læringsfestivalen i år holdt Donald Clark en spennende key note om denne tematikken. Den typen kunstig intelligens jeg sikter til her er bruken av algoritmer som bl.a. Amazon bruker, og det er her jeg ser for meg at NTNU kan utvikle en ny måte å drive utdanning på. Dette er litt vanskelig å forklare (og jeg mislyktes stort på NTNU kafé i går), men her er idéen: ved å gi færre, men mer fagtunge forelesninger, som tagges med sentrale tema, kan forelesninger bli tverrfaglige ressurser. Det vil si at de må løsrives fra konstruktivt innrettet læringsdesign og fungere mer som større «Ted talks» i systemet.

Læringsprosessene må heller bestå av team basert læring i prosjekter. Gjennom tagging kan studenter fra ulike fag finne relevante tema. Relevant for hva? Jo, for sine problembaserte programmer. I stedet for disiplinorienterte programmer burde NTNU lede veien i tverrfaglige programmer som skal løse verdens utfordringer, og studentene burde vurderes ut i fra evner til anvende ulike fag, orientere seg mellom disipliner, se nytten av de og anvende de.

Min Amazon-side ser slik ut, her har Amazon sett på hvilke bøker jeg har kjøpt og at jeg bruker min Kindle mest til krim og annet på ferie. Hva om vi kunne gjøre dette for hjelpe studenter til å orientere seg i forelesningslandskap ved NTNU?

Skjermbilde 2017-05-16 kl. 09.39.39

La oss se på et tenkt eksempel. Lisa studerer Afrikakunnskap og har funnet seg en gruppe på programmet som hun skal utvikle prosjekter med. Hun har læringsmål som handler om å identifisere aktuelle problemstillinger som skal settes i geografisk og historisk kontekst, samt skissere løsninger på problemene. Hun samarbeider med Tønnes, Kwame og Sara. De har bestemt seg for å fokusere på et konfliktområde og Lisa mener at mattilgang og ernæring er et sentralt tema som vil være av nytte for gruppa – og for konfliktområdet. Hun går inn på NTNUs app for læring og finner forelesninger og ressurspersoner. Der søker hun opp ernæring og finner at det foregår to forelesninger neste uke om ernæring som er relevant for henne på fakultet for medisin og helse.

Men appen bruker informasjonen om henne, som student innen Afrikakunnskap, til å foreslå flere forelesninger hun kan følge. Ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap viser det seg at det skal holdes to forelesninger om konflikter knyttet til tørke og effekten av bistand i konfliktområder. Hun krysser av at hun vil delta på forelesningene i appen, som umiddelbart foreslår en boklansering ved sosialantropologi, et masteroppgaveprosjekt i gang ved Institutt for historiske studier og relevante nettressurser om tilgrensende tema.

Lisa mottar veiledning om hvordan å håndtere tverrfaglige kunnskaper og metoder. Hun må spesialisere seg innen minst ett fagfelt der hun lærer seg de fagspesifikke kodene (les: disciplinary literacy). Hun vurderes ut i fra evner til å finne relevant stoff, sette sammen, samarbeide med de andre på gruppen og presentere etablert forskning og nye løsninger. Hun drar nytte av at Tønnes har fokusert på historiske løsninger på lignende tema, at Kwame er utvekslingsstudent fra Ghana med større kunnskaper om Afrika enn henne, og at Sara har helsefaglig bakgrunn og har gjennomført et feltopphold i området de har bestemt seg for å fokusere på. Mot slutten av semesteret har de et forslag til løsning som inneholder råd om bistand, helseopplysninger, politikk og kulturutfordringer,

Dette er bare en løs tanke, men tenk hva vi kan få til med litt mer digitalisering av læringsaktiviteter, mer problembaserte programmer og bruk av kunstig intelligens i utformingen av læringsprosessene.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Hvordan kan kunstig intelligens bidra til innovativ utdanning?

  1. Sindre Hol Pedersen sier:

    Spennende! Nå som det nærmer seg nytt skoleår, kan du si om noe av dette snart blir tatt i bruk på NTNU?

    • Jan Frode Hatlen sier:

      Takk for kommentar, og ja, NTNU Drive er en prosjektgruppe som driver utvikling innen digitalisering av utdanning. De har et AI-prosjekt også. Jeg er ikke involvert i det så jeg kjenner ikke til detaljene, men det jobbes altså med saken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s