Besøk hos Stanford History Education Group – SHEG

Tirsdag returnerte vi til Stanford for å møte Stanford History Education Group, SHEG. Denne gruppen er ikke en del av Stanford Teacher Education Program (STEP), men det er en personalmessig overlapp (primært ved Sam Wineburg). De var likevel lokalisert i Cubberley Building der Stanford Graduation School of Education ligger. IMG_3015Det kan jo være verdt å peke på at i enkelte kåringer er STEP kåret til verdens nest beste lærerutdanning (kun bak Harvard). Ved senteret fikk vi et møte med Sarah Cotcamp McGrew som er ph.d.-student der og nå er senterets koordinator.

SHEG ser sin i likhet med CESTA sin virksomhet som tredelt – forskning, utvikling og utdanning. Etter besøk hos både CESTA og SHEG er det tre forhold som jeg ser som interessante ved deres organisering og virksomhet.

Det første er at de, til tross for svært prosjektorientert arbeid, organiserer seg som sentre – ikke prosjekter. Sett utenfra inn i et gedigent universitetet skulle en kanskje vente at dette er store sentra med mange ansatte, men i realiteten er det små grupper på 4-8 personer, der ph.d.-studenter inngår og kommer og går. I følge Sarah McGrew er det en fordel å være liten, da det ikke blir mange å organisere osv.

Det andre er hvor lite travelt de har det med å produsere resultater. Her tror jeg universitetene i Norge, og myndighetene, har enormt mye å lære. SHEG har brukt mer enn 15 år på å bygge opp sin posisjon og selv nå venter de med å produsere resultater til de føler at de har vurdert det som trengs. I Norge har vi en tendens til å tilskjære prosjekter slik at de skal være gjennomførbare på kort tid (oftest 2-3 år). Det fører jo til at valg som ville ført til en langt mer banebrytende kunnskap, eller at et fagmiljø ville blitt mye bedre sammenlignet med utenlandske miljø, blir nedprioritert for å rekke å få ut noen resultater. Om man har lyst til å bli internasjonalt fremragende burde dette være et varsko. Moser og Moser har vel til og med påpekt det samme, men likevel ser vi bare et større og større press på å publisere ofte.

Det tredje er rekkefølgen i SHEGs arbeid. Mens norske miljøer oftest jobber etter planen forsk, utdann og så formidle, tenker både CESTA og SHEG at de skal utvikle kompetanse først. Dette kan du kun gjøre ved å gjøre et grunnarbeid med testing og kontakt med praksisfeltet (skolen). Forskningen, eller rettere sagt publikasjonene, kommer sist i rekken. Det er verdt å påpeke her at Wineburg er en av de mest siterte forskerne innen literacy-feltet, så dette er ikke forskere som setter forskning lavt. Men de ser på alt dette som deres arbeid og er først og fremst opptatt av faglig utvikling. Publikasjonspress virker med andre ord ikke å være noen motivator, men de oppnår viktige forskningsresultater og har stort gjennomslag i både forskningslitteratur og i samfunnsdebatten.

Miljøet ved SHEG er mest kjent for arbeidet til gruppens leder, Sam Wineburg, og hans arbeid med historical literacy, som strengt talt kan sees på som en literacy-inngang til kildekritikk. I likhet med andre didaktikkmiljøer, som miljøet rundt Peter Seixas, vektlegger de historisk tenkning. Dette definerer Wineburg som lesing ved å fokusere på ”sourcing, corroboration, contextualisation, close-reading.” Som en indikasjon på hvordan Stanford generelt vektlegger betydningen av nærlesing så er ikke SHEG og CESTA direkte knyttet sammen, men Lacuna Stories er jo også designet for å bedre nærlesing.

SHEG har holdt på med dette i en årrekke og har vektlagt den demokratiske betydningen av å ha borgere som er i stand til å vurdere nyheter. Det sier seg selv at dette arbeidet har fått svært mye oppmerksomhet det siste året ved fokuset på «fake news.»

SHEG utvikler altså veldokumenterte undervisningsopplegg, som inkluderer vurdering for læring (også forskningsbasert ved samme gruppe). Disse utvikles gjennom nøye uttesting der de sender ut oppgaver lærere de kjenner tester på sine elever. Det bruker Google forms og får dermed helt anonyme svar som de da kan bruke i sitt videre arbeid. De tester da om elever klarer å vurdere nyhetsartikler kritisk. Artiklene deles ut via twitter, noe som gjør det veldig enkelt å gjennomføre også, og de baserer seg på et nettverk av tidligere studenter. Typisk for Stanford så bruker de dette bare til utvikling – forskningen gjennomfører de på andre måter.

De har hatt et enormt gjennomslag og undervisningsoppleggene deres har nådd 3 millioner nedlastinger og brukes også av enkelte lærere i Norge. Som med alt ved Stanfords resultater deles det gratis på nett og du kan gjøre hva du vil med det.

Kontakten mellom disiplinmiljøer, lærerutdanning og et nettverk av lærere er virkelig verdt å tenke over, synes jeg. Men alt dette krever tid og jeg må nesten begynne å se hva vi fyller kalenderen med ved NTNU, for hvorfor springer vi fra det ene til det andre, mens Stanford har en slik åpen kalender og kan jobbe langsomt, men målrettet?

Selv om vi var der for å høre hvordan SHEG er organisert opp mot STEP og skolen så ble det også litt snakk om lærerutdanning og STEP generelt. Det er slående at en utdanning (altså lærerutdanningen til STEP) som er rangert så høyt er en faglig bachelor med et ettåring «teacher training»- program etterpå. Rent strukturmessig minner jo dette langt mer om en adjunkt eller lektorutdanning ved frie universitet før innføringen av femårig lektorutdanning. I tillegg ble vi overrasket over at studentene som regel ikke skriver masteroppgave her, men produserer en lærerportefølje med undervisningsopplegg som inkluderer en video av seg selv som underviser.

Besøket var svært lærerikt og har fått oss til å tenke mye om hvordan vi bør organisere arbeidet med lærerutdanning ved HF på NTNU, hvordan vi skal koble ulike prosjekter for å heve kvaliteten på lesing og vurdering av kilder og nyheter i samfunnet og skolen, og ikke minst hvordan vi kan jobbe tettere med skoler og lærere i arbeidet vårt. Ambisjonene våre for lærerutdanningen har vokst!

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Besøk hos Stanford History Education Group – SHEG

  1. Tilbaketråkk: Hvordan håndtereFake News med historisk kildekritikk | «Jan Frode Hatlen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s