Stanford-besøk om læringsverktøyet Lacuna Stories

Denne uken tilbringer jeg og kollegaene mine Lars August Fodstad (førsteamanuensis i nordisk litteratur) og Andreas Krokan (seniorrådgiver og generell læringstech-nerd) i California for å videreutvikle prosjekter innen studieprogramtenkning og spesielt

IMG_2999

Foran Stanford Main Quad, der CESTA holder til i toppetasjen (til venstre i bildet).

utvikling av nye måter å undervise på. Først ut, og den viktigste grunnen for turen, har vært besøk ved Stanford’s Center for Spatial and Textual Analysis hvor vi har fått en grundig introduksjon i læringsverktøyet Lacuna Stories.

Lacuna Stories er et annoteringsverktøy som gjør det mulig å annotere i tekster og å bruke disse notatene til interaksjon mellom undervisere og mellom studenter. Det finnes en haug med måter å annotere i tekst på, men måten Lacuana Stories legger opp dette på har en rekkevidde og et omgang som strekker seg uendelig mye lengre. Lacuna muliggjør helt nye måter å bygge læring på lagvis, og ikke minst muliggjør verktøyet en helt annen måte å tilpasse undervisningen til studenter. Gjennom en stor mengde data som lagres får også undervisere tilgang til data for forskning på lesing, literacy og læring blant egne studenter.

Undervisere laster opp tekster i plattformen og tilgjengeliggjør dem i kursmoduler i Lacuna Stories. Vår plan (med vår mener jeg her spesielt Andreas Krokan) er å få Lacuna tilgjengelig Blackboard. Studentene lesere så tekstene online, markerer (highlight), tagger, kommenterer og stiller spørsmål til teksten. Disse kommentarene kan gjøres tilgjengelig for medstudenter på emnet eller undergrupper i emnet. Slik skapes tråder av diskusjoner og refleksjon omkring teksten. Dette medfører en langt bedre nærlesing av tekst og dybdelæring av tema.

IMG_3010

Bildet er et eksempel på hvordan Stanfords campus mildt sagt skiller seg fra norske.

For den som underviser vil denne trafikken gi en rekke former for feedback og plattformen genererer dette på mange nyttige måter. For eksempel så får man oversikter over hvor flest annoteringer gjøres, slik at man vektlegge de delene mer. En slik måte å legge oppundervisningen på gjør det langt viktigere for studenten å stille forberedt, hjelper studenten å reflektere mer over hva hun leser, og dette medfører naturligvis også en mer metodisk og tidkrevende måte å studere på.

For studenter medfører dette flere fordeler. Det ene er plattformens innretning som får studenten til å stoppe opp og tenke over teksten, tekstens kontekst og mening. For det andre skaper plattformen mediering. Mediering gjør studenten i stand til å etablere et språk om stoffet og å se deres egen forståelse av stoffet sammenlignet med andre medstudenters. For det tredje gir plattformen en helt unik mulighet for å «lagre» studieerfaringer og læring fra ett emne, til et annet, og slik sett skape en helt annen helhet i utdanningen.

For å ta et eksempel: en del begreper er svært viktige å forstå i fag og vi ønsker jo å sikre at studenter forstår dem før eksamen. Kjente begrep for historikere er levning og beretning. For å utvikle studentens forståelse for begrepene kan vi legge ut tekster av enten historikere eller noen historiske kilder og gi studenten i oppgave å lage tråder (threads). Disse kan sammenlignes med spillelister og samler steder de har notert for eksempel om en kilde er brukt som levning eller beretning. Studenten kan få i oppgave å lage en tråd med minst 10 eller 15 annoteringer om dette. Slik må studenten gå inn i teksten langt mer spørrende enn om hun leste den passivt.

Disse trådene gir studenten mulighet til å samle stoff om tema på tvers av tekster og emner. Dette kan dermed gjøre skriveprosesser langt bedre ved å skape kontaktpunkter i stoff som studenter ofte kan gå glipp av eller ha problemer med å finne igjen. Studenter som skriver om ulike tema kan også finne kontaktspunkter de ellers ikke ville ha funnet dersom de tilgjengeliggjør annoteringer for medstudenter. Universitetet i København bruker denne tilnærmingen når antropologistudenter er i feltarbeid, der flere kan finne relevant stoff for andre selv om de ikke er på samme sted.

I flippet undervisning kan man dermed vite at studentene er forberedt, og hva de har forstått og slitt med i sine forberedelser. Dette gir et bedre utgangspunkt for diskusjon, veiledning og instruksjon i undervisningen. Lacuna Stories gir altså en mye mer aktiv lesing, plattformen hjelper studentene med å øke sin tidsbruk på studiene, og denne studieteknikken gir en langt dypere kognitive prosesser.

Disse prosessene lar seg videre studere i Lacuna Stories. Siden annoteringene og trafikken blir lagret og kan eksporteres (og kan naturligvis anonymiseres) muliggjør dette omfattende forskning på hvordan studenter leser tekster, annoterer og diskuterer tekster. Her kan man få ny kunnskap om hvordan studenter reflekterer omkring tekster dersom medstudenter skal lese deres annoteringer eller faglærer, hvordan de tilegner seg fagstoff, hvordan de bygger kunnskap og hvordan de oppnår forståelse for terskelbegrep.

Nytten av plattformen kommer spesielt tydelig frem i fag der man fokuserer på ulike typer literacies – noe som gjør den nyttig i de fleste fag, da disiplinære literacy-ferdigheter blir forsket på innen så ulike fag som teknologistudier, matematikk, språk, samfunnsfag og historie – for å nevne noen. Potensialet er altså svært stort og vi ser frem til å jobbe videre med prosjektet med å fase inn Lacuna Stories ved NTNU og utvikle NTNUs utdanningskvalitet såvel som vår kunnskap om våre studenters læring.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

1 svar til Stanford-besøk om læringsverktøyet Lacuna Stories

  1. Tilbaketråkk: Lacuna stories – Digital profesjonsutvikling i engelskfaget

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s