Garibaldis mausoleum på Gianicolo

Den som har studert historiebruk oppleve reiser på andre måter. Vi er en gruppe i Roma nå og her er et eksempel jeg mener studenter som har fått en introduksjon til historiedidaktikk bør gjenkjenne. 

Dette er Mausoleo Ossario Garibaldino som ligger på Gianicolo-høyden på oversiden av Trastevere, like nedenfor Det norske institutt i Roma. Her er bare et par stikkord som viser hva man raskt kan si basert på det man lærer i f.eks. emnet EXFAC0015 Historien i samfunnet. 

Primært er dette et monument som hedrer de falne på stedet i kamper mot franskmenn i 1849 (et mer typisk monument, en rytterstatue, står lengre bort i Gianicolo-parken). Øverst på monumentet står det skrevet nettopp en slik dedikasjon, «Ai caduti per Roma» (til de falne for Roma). I dette området kjempet Garibaldi og hans tropper mens de forsvarte republikken i månedene april til juli 1849. Kort tid etter den endelige erobringen av Roma i 1870 og plasseringen av Roma som hovedstad året etter ble det bestemt at et monument for de falne måtte plasseres der. Det var imidlertid først på 1930-tallet tanken fikk moment. Det vi ser er et byggverk som ble fullført i 1941 etter to års bygging.

For de som kjenner nyklassisismen er utformingen av bygget en kjent stil. Dette er altså den typen utforming som var spesielt populær under fascismen og som peker tilbake til storhetsperiodene i området, antikken, renessansen og barokken. Bare gjennom stilarten kan vi altså se hvordan myndighetene som ga midler til prosjektet bidro til å identifisere seg med Italias historie, og da spesielt antikkens Roma. Dette bygger på en forestilling om at dagens italienere (alle) er etterkommere av romerne. Denne forstillingen er en myte. Mens nordmenn fostres opp med myten om at «vi er vikinger», ved å påpeke båndene mellom dagens befolkning og en liten gruppe mennesker tusen år tilbake, fostres italienere opp med myten om at de «er» romere. 

Å skape et slikt bånd mellom fortid og nåtid i Roma er svært synlig, ikke minst gjennom bruken av SPQR (senatus populusque romanus, det romerske folk og senat) på alle kumlokk osv., og bruken av bildet av Romulus og Remus med ulvemoren overalt. Myten at italienere stammer fra romere har naturligvis et element av sannhet i seg, som jo er typisk for myten. Denne spesielle myten har stor betydning for dannelsen av en nasjonal stolthet, spesielt da i Roma og Lazio-regionen. Myten forenkler og lukker mulige kompliserte diskusjoner, og dermed utelates faktorer som alle andre folkeslag som har både erobret, slått seg ned og bidratt til kulturell utvikling i Italia etter antikken. Gjennom den nyklassisistiske stilarten bidro fascismen i denne mytologiseringen. 

Markeringen av de italienske falne i kamper mot franskmenn i Roma har naturligvis et nasjonalistisk budskap. Det er med andre ord satt opp som en brikke i en italiensk erindringskultur (husk: italienernes opplevelse av å være ett folk er likevel mildt sagt diskutabel). Som monument tar mausoleet et tolkningshegemoni og bidrar dermed til en mytologisering av samlingen av Italia. Dette er videre et eksempel på eksistensiell historiebruk og gir befolkningen en forankring i en felles fortid. 

Samtidig er jo dette et minnested (til og med et ossuarium) og en erindring av det tapet og traumet som de harde kampene utgjorde. Gjennom minnestedet skapes en forbindelse mellom dagens befolkning, når de kommer dit, og deres forfedre som falt. Dagens italieneres historiebevissthet aktiveres og bidrar til å skape et nasjonalt fellesskap som bl.a. bygger på arven etter Garibaldi. Monument bidrar dermed til fortellingen om hvordan det italienske folk fant tilbake til seg selv og sitt land og tok det tilbake. 

Dette var et kort eksempel på hvordan begrepssettene fra EXFAC0015 Historien i samfunnet kan tas i bruk bare ved å passere et slikt monument. Forhåpentligvis viser det også hvordan begrepene da også henger sammen.  

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Historie, Historiebruk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s