Digital eksamen i historie og utfordringer med konstruktiv innretting

Vårsemesteret har jeg og kollega Leif Inge Ree Petersen undervist i emnet HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon med noenlunde samme metodikk som jeg utviklet for EXFAC0015 Historien i samfunnet sist høst. Den store forskjellen er naturligvis temaene i de to emnene – mens EXFAC0015 tar for seg historien som omgir oss, er HIST2115 et realhistorisk emne om det første årtusenets historie og den romerske arven i Europa. Isteden for at studentene denne gangen blogget om historien rundt oss, blogget de om sentrale spørsmål fra perioden der de anvendte primærkilder i oversettelse sammen med pensum. I dette emnet har vi ikke hatt så mange studenter som jeg hadde i EXFAC0015, slik at jeg fikk muligheten til å teste ut digital eksamen med plattformen Inspera.

Målsetning: en mer konstruktivt innrettet eksamen

I utgangspunktet er jeg mest interessert i å utvikle en undervisning der vi kan ha en formativ vurderingsform, men med de ressursene vi disponerer og de studenttallene vi har er det lite sannsynlig i historie ved de store universitetene foreløpig. Så langt jobber jeg altså for en best mulig eksamensform som gjør emnet mest mulig konstruktivt innrettet. Begrepet constructive alignement er utviklet av John Biggs og innebærer egentlig bare at det er en klar sammenheng mellom læringsmål, undervisning og eksamen.1 

Ved Institutt for historiske studier, NTNU, er den klart vanligste eksamensformen en skriftlig (papir) eksamen på 4 timer i emner på 7,5 studiepoeng og på 6 timer i emner på 15 studiepoeng. Noe variasjon er det naturligvis på oppgavene, men om man ser gjennom oppgavene i historie (som ligger på instituttets nettsider) følger de (også mine oppgaver) en typisk form: redegjør for en utvikling og drøft bakgrunn/konsekvenser. En slik oppgave krever at studentene viser kunnskap om den overordnede utviklingen og kan argumentere for årsaker til utviklingen, eller konsekvenser av den.

Slik jeg ser det bygger denne eksamensformen på en operasjonalisering av karakterbeskrivelsene. De vektlegger en kombinasjon av oversiktskunnskap og evne til drøfting. I tillegg henger de sammen med f.eks. bachelorgraden i histories læringsmål om oversiktskunnskaper og ferdigheter innen historisk analyse og drøfting av historiske årsaksforklaringer.

Slik jeg ser det er det lite galt med de typene eksamensoppgaver instituttet gir, men de er preget av å være stikkprøver. I emner som dekker tusen eller kanskje to tusen års historie, kan studenten slippe unna med å drøfte et tema som dekker hundre eller to hundre år. Det gjør at mange studenter satser på å få et tema på eksamen som de forstår er viktig (på samme måte som mange satser alt på å få om Kant på Ex.phil.).

I emnet HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon skal studentene få «innsikt i og forståelse for viktige aspekter ved og utviklingslinjer i det første årtusen, og forstått betydningen disse har for våre samfunn i dag», være kjent med «de faglige debattene om årsakene til Romerrikets fall og hvorvidt fallet medførte et klart brudd med den antikke sivilisasjonen eller om man kan se en sterk kontinuitet også etter rikets fall i Vest-Europa», og ikke minst være «kjent med de lange utviklingslinjer i det europeiske samfunnet, og i stand til å drøfte det sentrale perspektivet «brudd kontra kontinuitet» og drøfte det romerske kulturområdets nedslagsfelt og dets politiske, religiøs-kulturelle og økonomisk-sosiale innflytelse på Europa i dets første millennium.» I dagens samfunn er det viktig at vi har medborgere som kan forstå den historiske rammen og bakgrunnen for det europeiske, eller vestlige, fellesskapet som vi er en del av og som springer ut fra senantikken.

For meg som emneansvarlig er det derfor viktig at studentene kan demonstrere kunnskap om hele perioden. De fleste drøftingsoppgaver vil imidlertid sentrere seg omkring de mest begivenhetsrike århundrene, ca 300-600. Jeg har derfor hatt et ønske om å teste studentene på kunnskaper som går utover drøftingsoppgaven.

Eksamensoppgave i Inspera

Én løsning kunne naturligvis ha vært å gitt flere mindre drøftingsoppgaver. I og med at studentene ofte trenger mye tid på å ressonere seg frem i et vanskelig stoff synes jeg ikke det virker som en god løsning. Da jeg fikk muligheten til å prøve ut digital eksamen med Inspera bestemte jeg meg tidlig for at jeg ville prøve ut en kombinasjon av multiple-choice (flervalg) og langsvareksamen (drøfting). Jeg kunne jo ha valgt en ren flervalgseksamen, men som bl.a. en amerikansk studie har vist, kan en slik eksamen gi studentene mulighet til å demonstrere ferdigheter innen historisk kunnskap, skriftspråklig kompetanse (literacy) og «testferdigheter», det å beherske eksamensformen.2

Jeg ville sikre meg at studentene faktisk sitter igjen med en oversiktskunnskap fra perioden med noen nøkkelkunnskaper. Jeg (og Petsersen) kom derfor opp med en lister over viktige personer, begrep og begivenheter på ca 20 punkter. Jeg gjorde så en avtale med studentene om at de fikk halvparten av de punktene på eksamen og at de måtte ha havlparten rett for å bestå. De mente det ene punktet var lite gjennomgått i undervisning og var lite omtalt i pensum og da tok vi det ut. Dette kan virke enkelt, men for å ta et eksempel – å huske når Justinian var keiser bidrar mye til å kunne gjengi den historiske utviklingen, fordi han står så sentralt i historien.

På eksamen fikk studentene dermed ti spørsmål og en langsvarsoppgave. Seks av spørsmålene var rene flervalg av typen «Når var Justinian keiser?», mens på fire spørsmål skulle studentene gjøre koblinger av typen «Hvilken tekst er St. Benedikt kjent for?» (denne hadde de jobbet med og det er også et eget kapittel om Benedikts Regel i hovedboken på pensum). Denne delen kunne gi 100 poeng og studentene måtte altså ha 50 poeng for å bestå eksamen. De fikk så en drøfting som kunne gi 400 poeng og de ulike karakterene har i sensuren fått egne terskelverdier. I Inspera settes totalkarakteren da automatisk når man har satt karakter på drøftingen. På et emne med 20 kandidater (18 leverte) utgjør ikke dette noen særlig tidsbesparelse, men om et emne har mange kandidater vil det nok kunne være til nytte.

Resultater og tilbakemeldinger

I skrivende stund er ikke sensuren falt og en kollega som ikke har undervist emne har omtrent halvparten av kandidatene. Noen trender har jeg likevel klart å se og jeg har også hatt møte med referansegruppen etter eksamen. De ga uttrykk for at flervalgsdelen ifølge flere var for lett. Som sensor ser jeg imidlertid at det er 3 av 18 som har strøket på denne delen av eksamen og at det er få som har alt rett. For de som ikke strøk på flervalgsdelen har noen dratt fordel av flervalgsdelen, mens for andre har den bare bekreftet karakternivået. Det var ingen som sto eksamen som gikk ned i karakter på grunn av flervalgsdelen. Jeg mener det er verdt å påpeke at historielæring handler om kontekst, ikke bare drøfting. For de som sliter med å argumentere kan det være verdifullt å få belønning også for kunnskap.

Det kan dermed se ut som at flervalgsdelen var veldig lett for de mest viderekomne studentene, mens de som ikke har nådd like langt i sin læring heller ikke har fått på plass nødvendige kunnskaper. Det var riktignok en student som leverte en drøfting som ville ha gitt ståkarakter som strøk på grunn av flervalgsdelen, men ellers var det ikke noen som «tapte» på å bli testet også på oversiktskunnskapen.

Referansegruppen kunne meddel at det var noe uvant med digital eksamen, men at det var overraskende bra. Noen hadde vært bekymret i forkant fordi de ikke er så glade i teknologi (de studerer kanskje senantikk og tidlig middelalderhistorie av en grunn). Det var lettere å strukturere teksten når de skrev på PC og de kunne ha flere tankeprosesser når de ikke er så avhengig av at teksten blir «umidelbart riktig» som når de skriver på papir.

Denne eksamensformen fungerte altså bra, men det er åpenbart for meg at å lage gode eksamensoppgaver som utnytter potensialet i et verktøy som Inspera krever mer trening. Jeg mener emnet ble mer konstruktivt innrettet ved denne eksamenen, men jeg ønsker å utvikle eksamensoppgaver som i større grad krever historisk tenkning og analyse av historisk materiale. Ironisk nok må vi på universitetet da se mer på hva man gjør i skolen. Stanford driver ikke minst med mye god utvikling av denne formen for historieprøver for skoleverket i USA.  Skolverket i Sverige har nettsider for lærere der denne forskningen anvendes i praksis. Disse testene er imidlertid  rettet mot formativ vurdering, selv om det er elementer om vurdering av elevers evne til historisk tenkning som vi kan dra nytte av i våre eksamener av studenter også. Jeg får komme tilbake til det en annen gang. I denne omgang mener jeg det er mulig å slå fast at Inspera er et verktøy som passer historiefaget, at det krever en omstilling for ansatte som skal benytte det og at studentene får demonstrert kunnskapen sin bedre med det.

Referanser:

1. «In constructive alignment, we start with the outcomes we intend students to learn, and align teaching and assessment to those outcomes.» Se Biggs’ nettside: http://www.johnbiggs.com.au/academic/constructive-alignment/ . Den norske oversettelsen låner jeg fra Roar Pettersen, Kvalitetslæring i høgere utdanning, Oslo 2005.
2. Gabriel Reich, «Testing Historical Knowledge: Standards, Multiple-Choice Questions and Student Reasoning«, Theory & Research in Social Education, 2009, 37:3, 325-360; Joel Breakstone, «Try, try, try again: The process of designing new history assessmentsTheory & Research in Social Education, 42:4: 453-485.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Historie, Læring, Senantikken, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s