Bruk av studentlogg i undervisning

Jeg har jo allerede skrevet et innlegg med noen hovedpunkter fra det siste studieåret hvor jeg har lagt om undervisningen i to emner. Det er flere erfaringer som jeg har gjort meg som jeg ikke fikk plass til og mye av det er ikke egnet for et det kortfattede bloggformatet (som jeg ikke er så flink til å forholde meg til). Ett av dem er at jeg fremdeles ser nytten av auditoriet og at studentene trenger en monolog, men at den kan være kort og den absolutt må være en liten brikke i et mer helhetlig opplegg. Men noe av det mest spennende med omleggingen av emnet Historien i samfunnet var bruken av logg – som jeg vil jobbe mer med i kommende semestre.

For meg er studentenes bloggskriving et læringsverktøy. Poenget er egentlig ikke bruk av teknologi eller å forkaste auditoriet. Det viktigste er å støtte studentene i deres læring og i dette emnet handler det om å lære seg å bruke en rekke begreper for å forstå hvordan samfunnet tar historien i bruk. Dette oppnår studentene ved å lese om begrepene, reflektere rundt de alene, i diskusjon med andre, gjennom å skrive om begrepene og kommentere andres bruk av dem. For å si det med Biggs-terminologi: jeg vektlegger hva studenten gjør og jeg forsøker å få alle studentene, ikke bare de flittigste og mest interesserte, til å gjøre de aktivitetene man lærer av. Om du ikke kjenner til Biggs enda – denne videoen forklarer det meste om dette perspektivet: https://www.youtube.com/watch?v=iMZA80XpP6Y

Bloggen er altså viktig, men i mine emner er det loggen som er den obligatoriske innleveringen. Loggen skal beskrive hvordan gruppen har jobbet med ukens oppgave, så den blir umulig å få til uten bloggen. Ingen blogg, ingen logg – og ingen logg, ingen eksamen.

Det ironiske ved bruk av logg i undervisning er at jeg har langt mindre erfaring med det enn studentene. Mange av dem (men ikke alle – det er virkelig store forskjeller på pedagogikken på ulike skoler) har svært mye og god erfaring med gruppearbeid og med logger i den sammenheng. Hensikten med loggen er å heve kompetansen om egne kunnskapsprosesser, det man refererer til som metakognisjon. Mine studenter fikk en enkel beskrivelse av hva loggen skulle være:

«Dere skal ukentlig føre en logg over hvordan dere løser ukens oppgave der dere beskriver hvordan dere forsto oppgaven, hvordan dere har løst den (inkludert hvilken litteratur dere har anvendt), hvem som har gjort hva og hvilke utfordringer dere har møtt. Dette trenger ikke være langt.»

Dette kan kalles en syntese-loggbok, for å låne et begrep fra Cato Bjørndal som jeg låner fra Gerd Bjørkes bok Aktive læringsformer. Det viktigste elementet her er fra metakognitiv loggføring der spørsmålene vil være: «hva skjedde? Hva lærte jeg? Hvordan lærte jeg det?» Mange logger var kanskje litt kortfattede og beskrivende av hva som hadde skjedd, men gradvis ble de mer reflekterte over læringen til studentene. I fremtiden ønsker jeg å bli bedre på å veilede studentene i bruken av loggene.

Jeg må gi store ære til læringsassistentene Frida Kvande Hansen, Tini Fagermo og Jon-Øyvind Finbråten, som alle er lektorstudenter, for den oppfølgingen de ga til gruppene på disse loggene. De bidro til at loggene utviklet seg godt i løpet av semesteret. Læringsassistentene lagde dessuten en konkurranse for studentene om å finne flest snublesteiner i Trondheim. Jeg kan avslutte dette innlegget med å dele en students loggføring om disse snublesteinene – som altså ikke var en del av verken undervisningen, dette var helt frivillig (men svært mange var med).

Denne studentens logginnføring (se nedenfor) trenger egentlig ikke mye kommentering – ha bare i bakhodet at studentene i dette emnet introduseres for begreper som minnesmerker, kollektive minner, historiebruk, m.m. Dette er begreper som helt klart er terskelbegreper, for de som hørte Ray Land på Læringsfestivalen. Denne logginnføringen viser hvordan denne studenten har vært gjennom en transformativ læringsprosess, som bringer sammen ulike aspekter av læring, som utvider den språklige fremstillingen av omverdenen og der personen forstår sin eget ståsted på en ny måte. Kort sagt, studentene reflekterer her over hvor mye som er lært – og bruker terskelbegrepene på en god måte.

Jeg har bodd i Trondheim hele livet, og jeg må være ærlig og innrømme at jeg aldri har lagt merke til snublesteinene før. Jeg tror jeg har gått forbi noen, men jeg har aldri bitt meg merke i dem. Dette er trist, for dette er ikke bare minnesmerker for Holocaust ofre fra Trondheim, men kunstverk med sterke budskap. De fremmer helt klart det kollektive minnet om Holocaust ofrene fra andre verdenskrig, men man kan spørre seg om hvor god plasseringen av dem er. Det at de er plassert på fortauet utenfor det huset ofrene bodde i eller i nærhetene av der de bodde knytter deg tettere opp mot historien, men når man ikke er klar over betydningen av de er det lett å bare gå rett over dem uten å tenke noe videre over det.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

1 svar til Bruk av studentlogg i undervisning

  1. Tilbaketråkk: Sporadiske tanker om universitetet i Norsk forstand. – Knut Figenschou

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s