REN-tur, oppsummering

En uke i San Francisco er over og her er noen korte oppsummerende tanker om de dagene.

San Francisco sett fra fergen til Sausolito.

Det var en aldri så liten «eye opener» å se hvor stort «læringsmarkedet» er globalt, og hvilket mangfold av aktører det er. For meg personlig betyr det at det er enda flere jeg må lære om og av. Det blir nok en aldri så liten utfordring i seg selv. Når trendene er at folk lærer mer uavhengig av bosted og studietilhørighet – og kanskje også gjennom private aktører – så blir det enda viktigere for NTNU å delta i REN, vil i det minste jeg si.

Tankene om pedagogikk er ganske like i både det private markedet og i utdanningssektoren, men det er ikke til å komme bort i fra at utviklerne er kanskje enda mer frempå i sine tanker om hvordan læring bør finne sted fremover. Saba er ett eksempel, som ikke bare fokuserer på læringspraksiser, men på læringsrelasjoner. Dette er ikke direkte overførbart til Biggs nivåer for lærerperspektiver (what the student is, what the teacher does, what the student does), men det er likevel lett å se at teoriene til Biggs har har gjennomslagskraft også i LMS-industrien og at de forsøker å ta teoriene et skritt videre.

For oss som jobber i utdanningssektoren tror jeg det blir viktig å være klar over at tilbudene innen læring, om det er varianter av MOOCer, e-kurs, online universiteter eller hva det skal være, kommer til å bli flere. Desto viktigere er det at de sikker kommer til å bli mer synlige slik at flere blir klar over hva de inneholder og hvordan de ser ut. Den 1 til 300 (eller 500 for den saks skyld)-undervisningen som er utbredt på universitet kommer neppe til å se like fristende ut for studenter da. Den som ønsker å lære vil nok kreve et konkret opplegg, læringspartnere og oversiktlige veier til målet. Kanskje kan det også innen myke fag bli større vekt på ferdigheter, slik man kan se innen Computer Sciences.

Berkeley

Sliter du? Ring en venn! Nettverk blir viktigere både for egen læring og for å lage undervisning for andre. Om det blir krise er det viktig å «make the call» istedet for å gi opp!

Jeg fikk også noen tanker om hva et godt campus er etter å ha besøkt Berkeley og Stanford, og vil si at gode campus har tre kjennetegn: mange bygg (ikke en gedigen koloss), mye luft mellom byggene (grøntarealer, områder å henge rundt) og varmt klima. Jeg innser at NTNU kommer til å få noen utfordringer på campus-fronten, med andre ord.

Når det gjelder selve gjennomføringen av studieturen var det en svært lærerik tur.  Avspark med felles ekskusjon til Sausalito var meget fornuftig. Vi ble litt kjent og kom i gang med de første samtalene om hva vi brenner for. Det var et godt eksempel på at gruppedynamikk krever et sosialt engasjement også. Det tok ikke lang tid før jeg som universitetsansatt begynte å lære mye om læringsarenaene utenfor akademia.

Møtene med de ulike aktørene, fra EdCast, Google og Saba til Berkeley og Stanford, var interessante, men her mener jeg at vi ikke fikk maks ut av møtene. Om jeg får lov til å delta igjen fra NTNU håper jeg at jeg får anledning til å samarbeide med de andre deltakerne i forberedelser til møtene. Da kan vi komme med mer konkrete bestillinger, bedre spørsmål og forberedt på reelle diskusjoner. Jeg kjente ikke formen på studieturene før denne reisen og visste ikke helt hva jeg gikk til. Nå som jeg er en stor erfaring rikere har jeg klare formeninger om at jeg kan få mer ut av slike studieturer – ikke bare for min egen del, men for min arbeidsgiver også.

Det mest filosofiske veiskiltet jeg noensinne har sett.

Jeg kan ikke unnlate å tenke at NTNUs utfordringer innen undervisning er store. Dette skyldes først og fremst at vi har mange ansatte er svært gode på lite egnede undervisningsmetoder. Vi har også administrative systemer som er bygget opp over lang tid som styrer undervisningen inn i gamle rammer.

Undervisning trenger ikke å være «innovativ», men den må passe det studentene skal lære. Jeg tror derfor vi trenger et stort mangfold av undervisningsformer og da må man tenke nytt om rom, timeplaner, timeregnskap m.m. Vi må møte folk som underviser annerledes, sette pris på mangfoldet og lære av hverandre.

Summa summarum – studieturen var svært lærerik og vi som er involvert i utdanning og læring er heldige som jobber i felt som utvikler seg raskt, har en enorm betydning som bare blir større og som fremtidens samfunn er avhengig av. Knowledge is golden!

Knowledge is golden!

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Læring og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s