REN-tur dag 2

Besøk hos Nordic Innovation House

 

Dagens program ble litt endret så vi begynte først halv 11 med tur til Palo Alto og Nordic Innovation House.


Her fikk vi en introduksjon til Silicon Valley som episenter for teknologi og innovasjon. Direktør for Innovasjon Norge, Gro Dyrnes trakk opp linjene fra Hewlett og Packard på 70-tallet til i dag.

Gro Dyrnes, Innovasjon Norge

Omfanget av penger, mennesker og selskaper som brenner for nyskaping og teknologi er så omfattende at noe lignende neppe vil oppstå noe annet sted. Investeringsviljen er enorm fordi avkastningen på de få selskapene som virkelig lykkes er enorm.

Markedet er opptatt av fart og svært hurtig vekst. Det er også en stor «pay it forward»-mentalitet, og samarbeid anses som veldig viktig. Dette kommer ofte til utrykk ved at de store kjøper de små.

Silicon Valley is a mindset, not a location.

Reid Hoffman 

Å lære av mislykkede forsøk står sentralt, understrekte Dyrnes. Her går det vel an å påpeke at dette ikke er noe nytt i amerikansk innovasjon, som Henry Ford er et godt eksempel på.

Innovasjon Norge støtter norske aktører som trenger en «soft landing» siden de mangler blant annet kunnskaper og nettverk når de vil sette i gang.


Gründerskoler har nå 46 studenter som får tre måneder på Berkeley før de får jobbe noen måneder i et selskap.

LearnCapital

Så fikk vi en presentasjon av Michael Staton fra LearnCapital som tidligere grunnla et selskap som heter Uversity.

Michael Staton, LearnCapital

Staton snakket om at etterspørselen etter utdanning og varianter av utdanning langt overgår det tilgjengelige tilbudet. Verden og arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn det utdanningstilbudet klarer å ta innover seg. Markedet for de som ønsker å investere i læring utenfor utdanningssystemet har aldri vært bedre.

Statons engasjerte foredrag skisserte et samfunn og en generasjon i fremvekst som hele tiden krever læring og som aldri blir ferdig med det. Det viser hvilken enorm betydning læring har for dagens og fremtidige markeder. LearnCapital investerer i selskaper som vil inn i denne bransjen som bl.a. skal bygge opp egne e-skoler som skal være hele og fullstendige skoler og må dermed håndtere det samme som tradisjonelle skoler og universitet som læring, undervisning, administrasjon og teknologisk infrastruktur. Noen eksempler er altschool og Minerva og Staton tror vi må forberede oss på sterk konkurranse fra slike selskaper.

Sparkiverse

Neste post var et innlegg fra Mare Lucas som har et selskap som ser sin oppgave å introdusere teknologi til barn.

Mare Lucas, Sparkiverse

Lucas er oppvokst i et hjem der hun kunne dyrke interessen for teknologi og å lage ting. Hun kom til California og oppdaget at hun var omtrent eneste kvinne innen teknologifeltet og at det ikke er så rart når verken jenter eller gutter får spennende teknologiundervisning i skolen. Om jenter skal få interesse for det må de få en undervisning som fenger dem og Sparkiverse ble grunnlagt for å mikse lek og læring av teknologi og vitenskap.

Sparkiverse bruker verktøy som 3D-printere og Minecraft Edu i undervisningen og lærer bort bl.a. programmering og robot-koding. Et viktig pedagogisk grep er at barna skal kunne se hva kodene gjør i virkeligheten vet at de bruker koder til å få robotene utføre oppgaver. De lar også ungene lage saker, som for eksempel selvlysende briller.

Mare Lucas med brillene barna laget

Institute for the future

Siste post på dagens program var et besøk på Institute for the future som ligger ned gaten fra Nordic Innovation House. Der fikk vi et foredrag av Sara Skvirsky som er forsker der.

sara Skvirsky, Institute for the future

Institute for the future ble grunnlagt i 1968 med mål om å rådgi individer og institusjoner om hvilken retning utviklingen går.

Nå sponses de av svært mange bedrifter (Lego er en av dem) og jobber bredt med tiårsforventninger, visjoner, horisonter og lab’er for ulike utviklingsområder. De spår ikke fremtiden, men forsøker å vise mulige utfall av veivalg, nye teknologier osv.

IFTF har en strategi om å gi råd for «foresight, insight, action.»

For å kunne si noe om fremtiden har de fire strategier for forskning: signaler – små eller lokale innovasjoner som har potensial, etnografi – studerer folk, eksperter- de snakker med slike og hører deres tanker og engasjerer med folk. De ser på trender og på hvordan noen ideer og teknologier forandrer adferd.

Skvirsky snakket om begrepet «socialstructing» om hvordan nye teknologier brer seg og hvorfor de fungerer så godt (som Wikipedia).

Trenden i USA er «routing» der bedrifter lever av å koble kunder med tjenesteytere (som Uber). Up Work er et eksempel som peker på at freelance (eller e-lance) kan være normalen i fremtiden. I noen tilfeller selges tjenester som tar fem minutter, andre ganger er dette månedslange oppgaver.

Utviklingen innen læring peker mot stadig mer egenmotivert og digital læring. IFTF ser for seg en utvikling «from degrees to reputation metrics» der kontinuerlig læring kan måles gjennom overvåkning av hva en gjør, leser og ser og gir mindre utmerkelser for disse, som kan ihvertfall i tilfeller erstatte formell kompetanse.

Skvirsky viste til hva man trenger å tenke over om igjen. Hun pekte på tid og stedbundet læring, pedagogikk og lærerens rolle, vurdering og hvordan å merittere (building reputations) og skala.

Hun pekte videre (svært engasjert og følsomt) på noen eksempler på folk som hadde falt ut av systemet eller ikke passet i skolesystemet som hadde stor motivasjon for læring og hadde gjort stor suksess. Hun sa at gapet mellom de motiverte og med kunnskap om muligheter og ressurser vil øke muligheten for suksess. De som ikke har motivasjon og ikke finner mulighetene vil falle fra.

I fremtiden vil sosiale ferdigheter, nytenkning, adaptiv tenkning, kombinasjonen av bred kunnskap med dybde, tverrfaglighet, å samarbeide med andre virtuelt, å beherske nye teknologier og verktøy, problemløsende tilnærming, sterke sosiale og kognitive evner, er noen av arbeidsferdighetene som vil forventes om få år.

På en svært lærerik dag med mange visjoner om fremtiden må jeg si at spesielt bidragene til Staton og Skvirsky om fremtidens arbeidsliv og utdanningssektor stakk seg ut som interessante og tankevekkende.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Læring, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s