Hvorfor bruker man fortiden som referanse eller verktøy?

800px-Sverd_i_fjell_panoramaHistoriebruken rundt oss kan best forstås gjennom historiedidaktikkens verktøy og
begrepsapparat. Dette er mangfoldig og i EXFAC0015 skal vi bli kjent med de fleste begrepene. For å bruke disse begrepene i en analyse er det viktig å tenke på både det å analysere og et begrepsapparat som å bygge med byggesteiner (selve analysen er å plukke ting fra hverandre, for så å sette de sammen igjen). Om du kaster byggesteiner oppå hverandre blir det en rotete haug som ikke kan brukes til så mye. Om du plasserer dem pent og ryddig oppå hverandre får du imidlertid en solid mur.

Det viktige startstedet er hva vi legger i historiebruk og hvorfor historien i det hele tatt brukes. Vi må nesten begynne med å si hva historie er. For den som har lest Ola Svein Stugus drøfting av skillet mellom minne og historie basert på blant andre Pierre Nora og David Lowenthal så er det ikke åpenbart hvordan vi skal forstå historiebegrepet. Stugu påpeker, imidlertid, at historie ikke bare er et vitenskapsfag, men

all produksjon av tolkingar og forteljingar som gjev seg ut for å handle om fortida (Stugu 2005: 33).

Betydningen av fortellinger og forestillinger er neste tema, men la oss allerede nå stadfeste at historie er et meningsbærende produkt av og om fortida. Det er altså sentralt at vi skiller mellom fortiden, som er alt som er borte og tapt i tid, og de spor av fortiden som vi gjennom språk og tegn gir mening. Historien kan aldri være det samme som fortiden om igjen, fordi vi tolker den, inkluderer noe og utelater annet.For å gi et banalt eksempel: Mel Gibson uttalte i forbindelse med filmen The Passion of the Christ at han ville gi et realistisk bilde av Jesu siste døgn der han ikke utelot noe, derfor måtte den bli voldelig. Men selv om filmen er lang, er den ikke 24 timer. Den viser ikke Jesus som går på do eller de timene vaktene sov – minutt for minutt. Den er, som alle andre fremstillinger av en fortelling, preget av de utvalg som fortelleren mener er viktig for å få frem et budskap.

Historiens meningsdannende egenskaper gjør historien attraktiv for de som har noe de ønsker å selge – enten det er politikere som selger et ideologisk budskap, en bedrift som ønsker å fremstå som troverdig og sikker eller en filmskaper som ønsker å skildre en svunnen tid (Stugu 2005: 13).

Bruken av historie kan med andre ord ta form på mange ulike måter og ha ulike funksjoner. Det er dette som er bakgrunnen for Karlssons typologi, som viser hvordan ulike aktører bruker historien med ulike formål (dette har læringsassistentene blogget om).

Når en gruppe kan enes om hvordan akseptable versjoner og tolkninger av fortida etableres, kan man identifisere den som en historiekultur. May-Brith Ohman-Nielsen har vist hvor ideologisk en historiekultur er: den har et normsett for historieforståelsen og noen generelle verdier (der det naturligvis kan finnes et mangfold innenfor). Som hun skriver

[a]lle historiekulturer, som alle historieversjoner, impliserer et menneskesyn (Ohman-Nielsen 2002: 221).

Det er ikke ett enkelt svar på hvorfor man bruker fortiden som referanse eller verktøy, og i undervisningen i EXFAC0015 skal vi forsøke å introdusere dere for en del. Likevel kan vi driste oss til å begynne med et enkelt utgangspunkt: historien gir mening til verden rundt oss og til det fellesskapet vi tilhører eller ønsker å tilhøre. Hvordan dette fungerer, kan gjenkjennes, forstås og analyseres i ulike perspektiver skal dere komme nærmere inn på i ukene som kommer.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hvorfor bruker man fortiden som referanse eller verktøy?

  1. Tilbaketråkk: “Nazi-temafest” på Studentersamfundet – Østbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s