Julen i senantikken

Nå som høytiden nærmer seg tenkte jeg å fortelle litt om julen i senantikken. Som med så mange deler av den vestlige sivilisasjon, finner vi opprinnelsen til også julen i denne perioden mellom den klassiske antikken og middelalderen. De fleste har vel en viss oversikt over julens opprinnelse slik vi kjenner den, Coca-Colajulenissen kom tidlig på 1900-tallet og preger vår jul og våre fremstillinger av julenissen i svært stor grad. I England er juletradisjonene preget av viktorianske juletradisjoner slik de ble beskrevet av Charles Dickens, og noe av dette har kanskje farget over på oss også. Før den tid, som mange også vet, oppsto tradisjoner som f.eks. juletreet innomhus i senmiddelalderen eller tidlig nytid.

Ulike deler av julefeiringen i moderne tid har altså kommet til, én etter én. Utover det er det nok tilnærmet allmennkunnskap at julen, slik vi kjenner den, er en kristen høytid basert i stor grad på to hedenske høytider der vintersolverv ble feiret – Saturnalia og jul (eller yule, eventuelt géol). Det folk flest kanskje ikke har helt oversikt over er kronologien i utviklingen av julen, og her er senantikken som periode interessant. Mye av det som følger her har jeg hentet fra the Catholic Encyclopedia, men jeg har også sett nærmere på noen detaljer i faglitteraturen.

I motsetning til påsken, som kristendommen av åpenbare grunner hadde et sterkt forhold til fra begynnelsen av, dukket julen opp sent. Kristne forfattere i de første århundrene etter Kristi død nevner ikke julen som noen religiøs høytid, en slik markering virket heller hedensk for kristne som f.eks. Tertullian. Fra 200-tallet, imidlertid, har vi bevart nedtegnelser som i sin tur nevner egyptiske teologer som viste interesse for når Jesus ble født (noe som ble ansett som en noe spesiell interesse). Tiden på året fødselen ble plassert til varierte, men det var lenge tradisjon at Jesus ble født på våren, ikke vinteren. Augustin nevnte også på 400-tallet at mange mente Jesus ble født og døde på samme dag i året (for slik å være fullendt).

Som med så mange tema i senantikken er en kronologi vanskelig fordi den ikke var lik på tvers av det romerske kulturområdet. Ulike praksiser eksisterte og de fleste kristne vektla i begynnelsen helligtrekongersdag, eller trettende dag jul, som festmarkeringen. Dette er jo fremdeles praksis i flere katolske land.

I den vestlige kirken ser feiringen av julen til å ha eksistert i det minste i 354 (den er registrert i en kalender fra 354, ofte kalt den filokaliske kalender). Kirkefaderen Johannes Krysostomos fikk feiringen innført i Antiokia ved bl.a. å vise til skikken i Vest. I Konstantinopel ser feiringen av julen ut til å ha blitt først innført at kirkelæreren Gregor av Nazianz i enten 379 eller 380, men da han allerede i 381 ble presset ut av kirkens maktkorridorer forsvant også feiringen fra kirkens kalender (i Konstantinopel) for så å bli gjeninnført tidlig på 400-tallet.

Dateringen av julen i Roma til 354 kan være knyttet til pave Liberius som muligens innførte feiringen av Jesu fødsel 25. desember nettopp det året. Uansett mangler på nøyaktighet i dateringene synes det å være klart at feiring av Jesu fødsel (latin, die nativitatis Iesu Christi) i desember/januar, spredde seg i kristendommen på 300- og 400-tallet. Sammenhengen mellom den kristne julen og Saturnalia er nok mer usikker enn det mange tror, men en viss sammenheng var det nok. Kalenderen av 354, for eksempel, var en almanakk som først og fremst listet opp tradisjonelle (hedenske) høytider og festivaler, men inneholder også eksempler på at kristne seremonier og begivenheter fikk stadig større plass i Romas årshjul (det er verdt å merke seg at Roma var preget av hedendom lenge etter Konstantin). Som David Hunt beskriver det i Cambridge Ancient History, hedenske festivaler ryddet veien for kristne feiringer. Feiringen av den uovervinnelige sol, Sol invictus, som var en soldatreligion som førte mange over til kristendommen (inkludert Konstantin) hadde sin fødselsdag 25. desember, ryddet veien for julen. På samme måte var det en rekke religiøse festivaler i april og mai som ryddet veien for de kristnes feiring av påske. Denne overgangen var faktisk av betydning på flere måter. Hedenske festivaler handlet oftest om naturens gang, overgangen mellom sesonger osv. Som Peter Brown har påpekt innførte de kristne markeringer av tilfeller der Gud handlet direkte med menneskeheten.

Feiringen av fødselen var sannsynligvis en dempet markering, mens det var helligetrekongersdag som ble markert mer staselig. Theodosius II innførte en lov som forhindret leker å bli arrangert 25. desember, mens innføringen av dagen som helligdag (med andre ord forbud mot arbeid) tok enda et århundre og kom inn i Justinians lovgivning. Fra 500-tallet har vi nedtegnelser om faste i adventstiden, forbud mot faste 25. desember og en tolv dagers hellig periode til helligetrekongersdag. Julen var med andre ord innført.

Når det gjelder feiringen av julen står vi nok mer i gjeld til middelalderen i en viss grad, og moderne tid spesielt. Juletreet er fra senmiddelalderen, hymner sannsynligvis fra høymiddelalderen (men mer senere) og mange av dagens elementer av feiring knyttet til mat og dekorasjoner er fra nyere tid. Gaveutvekslingen, derimot, stammer sannsynligvis fra det romerske strenae. Strenae var en gaveutveksling ved nyttår som ble gitt for å sikre gode omen, bl.a. en gave til keiseren. Dette ser ut til å blitt videreført etter kristendommen overtok, til tross for kritikk rettet av kirkelærere som Tertullian. Skikken fant altså likevel veien til de kristne og ble en del av julen. Og takk for det – jeg liker presanger.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Historie, Jul, Senantikken. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s