En sjelden sensasjon i antikkforskningen

Jeg har sovet i timen, det er bare å innrømme det. Som antikkhistoriker er det kanskje litt flaut å oppdage en sensasjonell oppdagelse fra min periode, av en av mine kilder, nesten et år etter at historien ble trykt. Oppdagelsen er sensasjonell på mange måter og det tok faktisk noen dager før det sank inn for meg hvor mye det er å lære av oppdagelsen.

Det jeg snakker om er 17 små biter av et pergament som sannsynligvis stammer fra Istanbul – Konstantinopel, som noen av oss foretrekker. Pergamentet har med tiden endt opp som bokbinding for et annet verk, men ifjor fikk forskere fra University College London lov til å se på pergamentbitene og de gjorde en sensasjonell oppdagelse. Da de puslet bitene sammen fant de først ut at dette var fra en codex, dvs. bok. Frem til 200-tallet var skriftruller vanligst og skrift på begge sider av pergamentene avslørte at dette var en innbundet bok, slik vi kjenner de. Codex’er kan knyttes spesielt til to stikkord i antikken, kristendommen (kristne fant raskt ut hvor praktisk det var å reise med skrifter når de var bundet sammen) og lovtekster. Faktisk så ble codex raskt synonymt med lovsamlinger i senantikken, fordi det var først da de begynte å samle dekreter, bindende beslutninger og svar av keiseren, og lover.

En av fragmentene

Ved å søke på ord og ordsammensetninger i sin database fant forskerne så til sin store overraskelse ut at dette var fra den første romerske lovsamlingen! Navnet på samlingen er Codex Gregorianus og ble ferdigstilt i år 291. Pergamentet er fra en senere utgave fra 400-tallet.

Deler av Codex Gregorianus har vi gjengitt i andre lovtekster, ikke minst i den største og viktigste, keiser Justinians Corpus Iuris Civilis, som skulle få stor betydning for europeisk lovgivning (inkludert norsk middelalderlovgivning). Disse 17 fragmentene forteller derfor ikke så veldig mye, selv om vi eksempelvis nå vet at Justinian bare brukte deler av denne loven da den ble sitert i hans verk fra 500-tallet. Men dette funnet forteller enormt mye om historie og om hvor vanskelig kunnskap om denne svunne fortiden er. Vi kjenner fortiden gjennom et fåtall av kilder som er overlevert gjennom kopier, kopier av kopier osv., og i de tilfeller vi finner tekster som faktisk er fra antikken er det ofte tilfeldigheter som har bevart dem for oss. Vi kjenner en lang rekke tekster som ikke er bevart, men kun omtalt av andre vi har bevart. Men finnes det tekster som vi ikke engang har hørt om der ute? Finnes det fremdeles håp om å finne noen av de verkene vi kjenner til, men ingen har lest på over tusen år?

For de fleste av oss som jobber med antikkens historie må vi belage oss på å studere trykte utgaver av tekster som har vært kjent lenge, diskutert inn og ut og der vår forskning handler om nyansering og tolkning. Dette er også viktig og grunnleggende nødvendig forskning. Likevel skinner det vel gjennom en liten grad av misunnelse ovenfor de som en sjelden gang får mulighet til å ta og kjenne på artefakter, og gjøre nye oppdagelser. Trøsten for historikeren er som alltid at laboratoriene og arkeologene gjør grovarbeidet, mens vi får bruke det i den store sammenhengen.

Her er det uansett lærdom å trekke for de som til vanlig tenker på antikken. Vi kan oppdage mer, vi må bruke teknologi, vi vet mye, men fjell av kilder har gått tapt på veien. Hver slik oppdagelse er sjelden, kostbar å gjøre, men likevel en skatt for hele den delen av verden som skylder sitt sivilisatoriske opphav til antikken. Det inkluderer deg. Jeg venter i spenning på neste oppdagelse, det vil ta tid før den kommer.

Les mer på nettsiden til UCL.

Reklamer

Om Jan Frode Hatlen

Førsteamanuensis i historie ved Institutt for historiske studier, NTNU.
Dette innlegget ble publisert i Antikken, Romersk kultur, Romersk lov, Senantikken og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s